Å være fadder

Å være fadder oppleves for mange både som en stor glede, tillit og ansvar. Mange får et spesielt forhold til barnet de er fadder til. Det er ingen fasit på hva en fadder skal gjøre så det er mange måter å følge opp fadderløfte på. Noen bruker dåpsdagen til å finne på noe sammen med fadderbarnet sitt eller sender en liten dåpshilsen. Men å ha omsorg for barnet, hjelpe til at barnets tro kan ha en plass i hverdagen og be for barnet opplever mange som gode fadderoppgaver.

Hvem kan være fadder?
En fadder må ha fylt 15 år og som hovedregel være medlem av Den norske kirke. Medlemmer av andre kirkesamfunn kan være faddere så lenge de aksepterer barnedåp. Det er presten som ser til at valget av faddere svarer til disse forutsetningene.

Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere, og de må ha fylt 15 år. Det er ingen øvre grense for antall faddere. Som fadder er du vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. Ved døpefonten svarer foreldre og faddere ja til at barnet skal vokse opp med den kristne tro. Dere sier ja til å lære barnet om troen og hva den betyr for livet. Men dette står dere ikke alene om. For kirken sier også ja. Når barnet blir døpt, blir det medlem i Den norske kirke og en del av fellesskapet i menigheten der barnet bor. Barnet vil jevnlig få tilbud om å lære mer om kirken og troen, tilpasset alderen.

Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Ettersom fadderansvaret er så nært knyttet til dåpen er det ikke mulig å legge til eller stryke faddere i ettertid. I tidligere tider var det vanlig å tenke at fadderne var de nærmeste til å overta foreldreansvar for barnet hvis foreldrene falt fra. I vår tid finnes det ingen slike formelle forpliktelser.

Denne informasjonen er hentet fra nettsidene til Den norske kirke. Du kan lese mer utfyllende informasjon om fadderrollen på DNKs nettside, HER.